Den ufrivillige jazzdronningen

Publisert 23.01.2014 av Mats Vederhus. Endret 23.01.2014.

Unni Wilhelmsen inntok Bodø i går foran et fullsatt Sydøst. Det som opprinnelig skulle ha vært en intimkonsert på Paviljongen, ble så mye, mye mer.

Jazzdronning
Unni Wilhelmsen som ufrivillig jazzdronning.

Unni begynner konserten med syv gamle slagere, inkludert This means you to me now, Orange og Til meg. Dette tar nesten en time, fordi Unni i mellom sangene er usedvanlig selvutleverende og forteller med humor og en god porsjon selvironi om hvordan sangene ble til.

I seg selv ville dette ha vært nok til å rettferdiggjøre de litt over trehundre kronene billetten kostet; men i anledning Bodø Jazz Open som åpnet i går, overrasket hun med å invitere med seg Bodøs egne Jan Gunnar Hoff på piano, Finn Sletten på trommer og Dag Erik Pedersen på kontrabass og kjører på med seks sanger til.

Siste delen av konserten fungerer som en minireunion, ettersom hun har vært på turné med disse musikerne før. Det merkes. Jazz er et format som passer Wilhelmsen utmerket, selv om genren etter eget utsagn er "skummel". 

Til slutt har hun holdt på i nesten to timer, og i løpet av den tiden har hun vært innom både egne sanger, Lillebjørn Nilsen og Jan Gunnar Hoff. Publikum er for det meste godt voksne mennesker, så stilskiftet fra visesanger til jazzdronning taes imot med begeistring og beundring. Såpass med begeistring, faktisk, at hun klappes inn igjen til et siste akustisk nummer hvor hun fremfører Joni Mitchells Both Sides Now.

Som om ikke det var nok sitter hun i nesten 40 minutter etter konsertslutt og selger CDer og deler ut klemmer.

For de som lurte: Bodø Jazz Open er nå åpnet. Og for en åpning det var!