Anmeldelse: "Kule kidz gråter ikke”

Publisert 17.02.2014 av Rachel Elisabeth Antonsen. Endret 17.02.2014.

En film som beviser at selv den tøffeste i klassen kan gråte.

Anja (Mia Helene Solberg Bekke) er ei jente som helst vil konkurrere med gutta. Hun elsker fotball, og hennes store mål for skoleåret er skoleturneringen. En dag havner Anja på legevakta, og får vite at hun har fått leukumi. Nå står både leirskolen og skoleturneringen i fare, og Anja må kjempe en kamp som er mye tøffere enn en fotballkamp. Jonas (Victor Papadopolous Jacobsen) er Anjas største fiende, og den tøffeste gutten i klassen. Han vil helst ikke ha Anja med på laget. Han mener at jenter ikke kan spille fotball, og tror de kommer til å tape hele turneringen hvis jentene får være med å spille. Men hva skjer dersom det viser seg at Anja ikke lenger er frisk nok til å spille fotball?

”Kule kidz gråter ikke” er basert på en sann historie, og er opprinnelig en nederlandsk bok og film. Det som kan virke som en tradisjonell ungdomsfilm om overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen, kjærlighet og vennskap, utvikler seg til å bli en ufattelig sterk film som først og fremst viser hvordan barn takler en vanskelig situasjon. Den beskriver sykdom på en måte som gjør at selv barn forstår den, og er rørende både for liten og stor. Med sterke skuespillerprestasjoner både fra barn og voksne, er ”Kule kidz gråter ikke” en film som både får frem glede og sorg blant publikum. Det sies at kule kidz ikke gråter. Da er jeg ikke sikker på hvor kul jeg er.

Terningkast: