Å studere med ME

Publisert 29.11.2016 av Laura-Kjersti Busuttil.

 Det er veldig mange som har forskjellige meninger om hva denne sykdommen går ut på, men jeg velger å utdype meg om sykdommen i forhold til hvordan jeg opplever den selv. Det ligger litt i ordene «Kronisk utmattelse» hva sykdommen går ut på. «Utmattelse uten anstrengelse», er en også en annen måte å si det på.

ME er en fryktelig frustrerende sykdom som ikke synes på utsiden. Jeg har lært kroppen min å kjenne på en måte jeg aldri trodde jeg skulle. Enkelte kvelder kjenner jeg smerten i kroppen, spesielt etter at jeg har gjort noe som har krevd mye energi. Jeg tenker ofte at livet hadde vært mye enklere om jeg ikke ble syk, for dette er en sykdom jeg ikke unner noen. Det er ingen som fortjener å få livet sitt begrenset på så mange områder.

Det som er spesielt med denne sykdommen er at man ikke kan trene seg frisk, slik som noen andre sykdommer. Det har seg sånn at ved både fysisk og mental anstrengelse blir man verre. ME er som å konstant å gå på tomt batteri, som aldri kan lades fullt opp. Ingen ME-syke har det samme sykdomsmønsteret, men det går stort sett i total utmattelse, muskel, leddsmerter, ekstremt lavt energi nivå, svimmelhet, mental kollaps, konsentrasjons- og memorerings vansker.

Alt en person med ME gjør kan tømme personen helt for energi. Man kan bli sengeliggende i alt fra timevis, dager, uker, måneder og til og med år. Det er viktig for oss som har ME at vi ikke anstrenger oss for mye. Tilstanden kan svinge i intensitet fra time til time, dag til dag eller uke til uke. ME rammer mennesker i alle aldre, begge kjønn og alle etniske grupper.

Å være student med denne diagnosen er krevende. Studiene krever og forventer mye av oss. Jeg leser det jeg orker, og mer får jeg ikke gjort. Jeg prøver å være så sosial som mulig når det kommer til å være med ut, men dessverre så er det ofte jeg må si nei. Det er ikke det at jeg ikke vil, men det er fordi jeg rett og slett ikke kan, fordi dagen etterpå blir jeg utslitt.

Legene og forskningen er ganske klar på at ME er en fysisk sykdom, likevel er det ikke rart at den også har en innvirkning på det psykiske når man lever med smerte og utmattelse hver dag. Noen ganger kan det være vanskelig å holde motet oppe.

Jeg ønsker ikke at ME-diagnosen skal definere meg som person. Det er utrolig hyggelig de dagene jeg kan gjøre sosiale ting, og ha det gøy.