Studentvert Øystein Strømsnes forteller at det er første gang Nord universitet deltar i helseundersøkelsen. 

– Det var et ønske om at alle utdanningsinstitusjonene i Norge var med på undersøkelsen, det er en av grunnene til at vi deltar, sier studentverten.

I tillegg til undersøkelsen, har Nord universitet startet flere prosjekter for å forebygge problemene som kan oppstå. Blant annet «1.semester-prosjektet» der Strømsnes selv kom inn som studentvert. 

Her var målet å få studentene sosialisert så tidlig som mulig for å unngå ensomhet - som også var et stort problem ifølge resultatene fra forrige «Shot»-undersøkelse.

Sosialisering

Et grep Nord også jobber med er å skape mindre drikkepress under fadderuka, slik at de som ikke drikker alkohol også skal ha muligheten til å bli kjent med andre og være med på det som skjer. 

Øystein påpeker at universitetet ønsker å legge til rette for at studentene skal kunne sosialiseres på så mange arenaer som mulig. 

– Jeg er helt overbevist om at hvis studenter trives, sosialiseres og får venner så blir de værende og gjør det bra på studiet.

For ti år siden var studentverten selv student, og hadde flyttet til Bergen. Han, som mange andre studenter, traff en vegg som kalles voksenlivet. Han skulle ha ansvar over seg selv; studere, betale regninger og sosialiseres. Her ble sosialisering viktig for ham, og det gikk penger på fest og utelivet.

– Til slutt fikk jeg en sikkelig smell der jeg tenke at «shit, nå er det bare noen dager til eksamen, og jeg har ikke lest noe».

Strømsnes flyttet hjem til Bodø etter et år i vestlandshovedstaden, noe som for ham var et sikkerlig nederlag. Poenget hans er at folk ikke alltid er helt moden og klar for studier, og følelsen om å være alene å slite med studiet blir ofte et problem. Han forteller at studenter følte seg alene om å slite, fordi det var ikke noe de pratet om. Noe han påpeker har endret seg til i dag;

– Hvis du ser på temaet psykisk helse for ti år siden, sammenlignet med nå i dag så er det mer åpenhet.

Han forteller at folk i dag har mer forståelse for hverandres problemer. 

– Men det finnes mange likhetstrekk innen psykisk helse i dag som for ti år siden. Ensomhet, voksenrollen som kommer brått på, og press om å gjøre det bra er noen likheter. 

Han håper at slike undersøkelser som dette, gjør studentene flinkere til å se hverandre.

Studentinord har sammen med Nord Universitetet satt i gang flere prosjekter. Blant annet "1.semester-prosjektet". Målet er å forebygge problemer som kan oppstå når du er ny student.

– Bak dette prosjektet kom blant annet stillingen min, som studentvert.

Bodø-studentene på normalt nivå

Sosialrådgiver Ingvild Kirkhus fra rådgivningstjenesten på universitetet kan også fortelle om en positiv trend der studentene er mer åpne. 

– Studentene i Bodø ligger på et normalt nivå på landsbasis når det kommer til psykiske problemer, opplyser hun.

Hun sier at det handler ikke om hvordan studenter har det i byen, men om ting de har opplevd, og andre utfordringer i hverdagen.

De har ingen tall på hvor mange som kommer innom for å snakke om den psykiske helsen sin, men på grunn av at studentmassen øker har rådgivertjenesten en økning i henvendelser.

– Vi ser at det er helt nødvendig for oss å være synlig og lett tilgjengelig. Dette er en tjeneste som blir godt brukt, og er viktig for studentene.

Selv om sosialrådgiveren og hennes kollegaer har antagelser om hvordan studenter har det, og hva som fungerer og ikke fungerer, håper de at undersøkelsen kan fortelle hvilken retning universitet skal satse for å få hjulpet studenter med dårlig psykisk helse.

For 16 år siden var Kirkhus selv student, og følte mye av det samme som studentverten. Hun visste at hun betalte semesteravgift, men hadde ingen anelse om de tilbudene som fantes. Det ga henne motivasjon til å jobbe for å få fram hvilke tjenester studenter kan bruke for å få hjelp.

–Følelsen av å være forvirret over studiene, og hvordan jeg skulle lese, det var noe helt annet en videregående. Så jeg kjenner meg ofte igjen i studenter som oppsøker meg med utfordringer som motivasjon, hjemlengsel, det og ikke ha en god døgnrytme eller overspising av nudler.

Hun er også enig i at det er mye likt fra hennes studiedager, til våre, og mener at i tråd med at samfunnet har hatt fokus på at de skal være større åpenhet, så har behovene blitt større.

Studentrådgiveren påpeker hvor viktig det er at både studenter som har det bra og de som ikke har det like bra, svarer på undersøkelsen.

– Er det bare de som ikke har det bra på undersøkelsen som svarer, vil vi få et feil bilde av studentenes psykiske helse. Resultatene fra undersøkelsen kan til slutt gi Nord universitet i Bodø midler til å utvide tilbudene. 

 Kirkhus fortelle videre at å ha en bra psykisk helse og sosial omkrets, gir en bedre studiemestring.

–Vi er såpass sammensatt, at har man ikke en god hverdag, så blir det heller ikke gode resultater på skolen.

Undersøkelsen går ut på å svare på en del spørsmål om deg selv, om hvordan du har det på din studieretning og studiested, hvordan du har de med venner og familie og om generell allmenntilstand. Undersøkelsen «Helt ærlig» er også helt anonym.