Lærerutdanningen har høyere frafall av studenter enn noen gang tidligere, og er den utdanningen i landet hvor flest velger å slutte.


Ifølge en undersøkelse gjort av NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen) velger hele 27 prosent, altså bortimot en av tre studenter, å hoppe av studiene før de er ferdig utdannet. De aller fleste i løpet av første studieår. I følge informasjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Johannes Fjose Berg, har dette mye med studentenes første praksisperiode å gjøre.

- Det er vår oppfatning at det er mange som slutter etter de har hatt sitt første praksisopphold.

Det er her det går opp for mange hva lærerrollen egentlig går ut på. Dette kan være i strid med forventningene mange har til yrket, og de velger å slutte, sier Berg.

Kunnskapsdepartementet har nå lagt fram forslag om alternative opptakskrav til lærerutdanningen.

- Finland har for eksempel hatt gode erfaringer med intervju av søkere, slik at studentene har mer greie på hva det er de går til.

Profesjonsutdanning
Studieleder Marit Synnøve Krogtoft ved Høgskolen i Bodø er ansvarlig for lærerutdanningen på skolen, som med 26 prosent frafall er tett opp mot landsgjennomsnittet. Studielederen har pratet med en del av de som har valgt å slutte.

- Jeg ser ikke bort i fra at det kan være sjokket fra den første praksisperioden som ligger bak avgjørelsen. Mange vet ikke helt hva det er de har gått inn i. Dette er først og fremst en profesjonsutdanning, det er tross alt lærere vi utdanner.

Krogtoft er selvfølgelig ikke fornøyd med et såpass stort frafall av studenter, men hun vil samtidig presisere at en del av de 26 prosentene er studenter de selv har oppfordret til å finne noe de er bedre egnet til.

- Noen ganger ser vi eller praksisledelsen at noen ikke passer til å være lærere. Dette kan enten være fordi de er faglig svake, eller rett og slett har problemer knyttet opp mot atferd og holdninger.

Slike tilfeller har det blitt mindre av etter at kompetansekravet, som stiller krav om at studenter som søker lærerutdanning må ha et så og så høyt karaktersnitt fra videregående, ble innført. Men Krogtoft mener at skoleflinke elever, ikke nødvendigvis  blir dyktige lærere.

- Vi ønsker jo at studentene skal være så faglig kompetente som mulig, men det viser seg ofte at jo mer skoleflink og lydig man var når en selv gikk på skolen, jo mindre forutsetninger har man for å takle situasjoner med elever som har lære- eller atferdsvansker. Jeg ser det som ønskelig at studiet er åpent for så mange som mulig så får vi selv sørge for å luke ut dem vi ser ikke passer.

Åpen for opptakskrav
Marit Krogtoft er interessert i å ta i bruk alternative opptakskrav til høgskolen i Bodø, men samtidig er hun litt skeptisk.

- Det er ikke til å legge skjul på at lærerutdanningen her på skolen sliter med nokså nedslående søkertall. Dersom vi skulle begynne å luke ut folk før de kommer inn spørs det om vi i det hele tatt kommer til å ha noen utdanning igjen, spøker hun.

Men jeg ønsker jo selvfølgelig at ingen skal gå inn i noe de senere innser er helt feil for dem, avslutter Krogtoft.

LES OGSÅ: Fornøyde studenter