Nå kan du lese påskekrimmens løsning.

Les begynnelsen her!

”Okei, da er vi i gang igjen,” sa Ottersen. ”Hva var det der med håndfast bevis?”

”Elementært, min kjære Ottersen,” sa Litland og dro et seierstrekk av sigaren. ”Hva var mordvåpenet?”

”En stein. Svær greie.”

”Og hvordan så den ut?”

”Gørrete.”

”Hvor gørrete?”

”Jævlig gørrete. Så gørrete at… at…”

”Så gørrete,” sa Litland, ”at morderen også burde ha vært ganske skitten, i det minste på hendene. Men det var han ikke, var han vel? For alle de tre mistenkte ser egentlig ganske respektable ut.”

”Du sier han?”

”Ja. De uskyldige har en ting til felles, og det er dette: de hadde på seg hansker. Hansker de ikke kunne ha fått vasket, og dermed ikke kunne ha fått rene for blod og gørr. Men det er en av de mistenkte som ikke bar hansker, og som enkelt og greit kunne fått vasket hendene. En som har et tilsynelatende uutømmelig lager papirhåndklær han ikke lar noen andre bruke.”

”Sunder Pernes?!”

”Ja. I fortvilelse over at Fyglesang valgte dame over mann. Det var noe ordføreren måtte dø for. Pernes ventet til Kåresen måtte pisse, og så brettet han opp ermet, drepte Fyglesang og tørket fort av seg med lommetørklene sine. Så skyldte han på Marie Mørkvedgaard, kvinnen som ødela det homofile eksperimentet hans. Alt i alt en djevelsk plan.”

”Kriminelt dyktig,” sa Ottersen.

"Påskekriminelt", rettet Liland og stumpet sigaren.

Vinnerne av årets påskekrim vil bli kontaktet.