Joomla Sport Template

TNT er ute med ny plate – igjen. Jeg sier igjen fordi de har blitt særdeles aktive de siste fem årene, som har medført like mange album. Men etter min mening langt tilbake til de gode gamle. Det kan rett og slett virke som om gutta har seilt over de syv hav og ikke funnet veien hjem igjen.

Jeg er oppvokst med TNT via mine eldre brødre og søskenbarn, og 10 000 lovers, seven seas og Harley Davidson er fortsatt noe av det ypperste jeg kan begeistre disse med på fest.

Den nye plata heter Atlantis. Om gutta i TNT har gjort dette for å understreke at de leter etter noe sagnomsust, noe forsvunnet, skal ikke spekuleres i. Faktum er at de 11 låtene er klissete full av pop, og jeg er fristet til å be Tony Mills, Victor Borge, Diesel Dahl og Ronni le Tekrø sette på platene fra åttitallet, og prøve å huske litt hva TNT egentlig er.

Me and dad, en låt på nesten 8 minutter er kanskje den som startet mest lovende, men som bare ender opp som et slags klissete mainstream pop-ballade med en dose Red Hot Chilipeppers og Coldplay.

Tittellåta Atlantis er så kjedelig at jeg etter et minutt har plukket opp avisa for å lese dagens Pondus-stripe.

Plata er selvfølgelig spekket med tøffe gitarriff og Diesel Dahls trommer, men det hele forsvinner litt i den tyggegummirosa innpakningen man føler det hele har. Det er selvfølgelig ingen tvil om at gutta kan spille, og vi vet jo allerede at de kan levere. Spørsmålet er bare hvorfor de har valgt å levere dette.

Spor elleve og siste spor på Atlantis heter Had it, Lost it, Found it. Også denne er dønn kjedelig. Fansen bør nok kjøpe plata til samlingen, men den vil neppe gå varm i cd-spillern. TNT had it, lost it, og la oss håpe de finner det igjen. Det fortjener de, og det fortjener vi.

Hva synes du om TNT's siste plate?