|
Skrevet av Niklas ymo
|
|
mandag 19. oktober 2009 |
|
Herlig stemning under Mannas midnattskonsert.
Godt over femti personer hadde funnet frem til lokalet da bodøbandet Manna hadde unpluggedkonsert på Bodø Kunstforening lørdag natt. Presis klokken 23.59 satte bandet i gang.
Under ordkunstfestivalen Word Art arrangerte kunstforeninga flere konserter i helgen. Det dårlige oppmøtet var nok preget av dårlig annonsering, og det var mange stoler som sto tomme under den halvannen time lange konserten fra det populære reggaebandet.
Nordnorsk reggae
Bandet består av gamle travere fra Bodøs rockmiljø, men rocken er helt borte og byttet ut med god, gammel reggae. De har samarbeidet i et tidligere band som het Irie Darlings, som var store på 90-tallet, men ble oppløst. Ire Darlings jobbet med store navn fra Jamaica. De hadde også singler inne på de jamaicanske hitlistene. Nå har de tatt nytt navn og ny stil, de har gått fra jamaicansk kreol til rå og upyntet nordnorsk. Dette setter et godt særpreg på deres stil og lydbilde, og det hele er herlig sammensatt.
Manna leverte et 11-låters sett, med materiale fra deres to studioalbum, til stor begeistring fra publikum. De åpnet showet med en gjenganger. "Flyg ut av Babylon" var en perfekt start. De får hele publikum til å sitte i ro og nikke til rytmen. De maler rommet rødt, grønt og gult med musikken og lysbruken. Det skaper en herlig stemning.
Samarbeid med Joddski
Manna og Joddski har jobbet sammen tidligere, og midt i settet hører vi Jørgen Nordengs mørke stemme i bakgrunnen. Han entrer scenen og fremtrer som energisk og engasjert i forhold til Mannas rolige og kontrollerte stil. De jevner hverandre ut, og det er et strålende samarbeid, og det er spesielt godt mottatt blant de unge i salen.
Jeg blir overbevist av alle på scenen, ikke minst av perkusjonist Bjørn Jervås’ hårfasong og holdning. Konserten viste at disse gutta virkelig har lidenskap for det de gjør.
Man kommer ikke unna været i Bodø. Med koring og kreativ bruk av rytmeinstrumenter gjør "Regnfull natt i Bodø" at man får man inntrykk av at storm og vannrett vind er ganske herlig.
Ærlige tekster
Tekstene er i god gammel stil, det hele handler om forbrukersamfunnet. Urettferdighet, krig og kjærlighet er også hovedbudskapet. Noen vil kanskje mene at dialekten blir for rar, men personlig synes jeg det er utrolig fascinerende å høre på den nasale vokalen utbryte "Ikke langt fra Zion! Rastafari!"
De holder heller ikke sine meninger skjult. I en av låtene de serverte, sang hele bandet i kor: "Ikke tro på det du hører og det du ser. Det er noe som heter konspirasjon, 11. september var en innsidejobb".
Med en typisk tilbakeklapp avslutter de kvelden sammen med Joddski og de går smilende og leende ned fra scenen. Det er tydelig at de var godt fornøyde med en koselig kveld. Det var nok mange som sang på "Vi vil ikke ha mer krig" videre utover lørdagskvelden.
Bli den frste til kommentere denne artikkelen: J! Reactions • General Site License
Copyright © 2006 S. A. DeCaro |
|
Sist oppdatert ( mandag 19. oktober 2009 )
|